18 desember, 2007

Prioriteringer

Etter en lang og slitsom 5 timers økt på sandvika storsenter, sto jeg å ventet på toget mot sandefjord. Der møtte jeg en rusmisbruker.
Han spurte meg om når toget gikk, og etter en liten forklaring på hvor og når drammenstoget gikk, falt vi i snakk. Vi startet konversasjonen ganske enkelt, som man ofte gjør når man ikke har noe annet å gjøre, og på en eller annen måte kom vi i snakk om et ganske uvanlig emne blandt fremmede- finnes det en Gud?
Etter litt snakk rundt dette emnet, kom historien hans fram. Han hadde blitt utsatt for ekstreme fysiske overgrep av foreldrene fra han var 7 år gammel. Her tenker mange at dette er grunnen til rusmisbruket, men han ble ikke introdusert for dop før han kom på en ungdsomsinstutisjon i en alder av 13 år. Dette var en instutisjon som skulle "beskytte" ham mot dop og vold, men det var så her rusmisbruket startet. Det er jo helt sykt! Instutisjoner er til for å fjerne barn fra deres originale hjem, bla. på grunn av dopmisbruk, vold eller alkoholisme i hjemmet, ikke for å introdusere ungdom for ulike typer dop! Og etter 2 år på instutisjon, fikk han fosterforeldre (hvis det er det man kaller alkiser som er gift med hverandre nå om dagen). Her ble han utsatt for ytterligre overgrep, og flyttet fra fosterhjem til fosterhjem, før han endelig fylte 18, og flyttet ut på gaten. Det er sykt, hvordan regjeringen ikke tar hånd om, og hjelper rusmisbrukere nå om dagen. Jeg ble ærlig talt kvalm av måten han hadde blitt behandlet på- han hadde til og med blitt lagt inn på psykiatrisk, for så å finne ut at det ikke var plass, før han etter en ukes behandling ble utskrevet.
Så nå spør jeg meg selv hva skattepengene i norge går til, ettersom regjeringen ikke har råd til å behandle rusmisbrukere, men de har råd til å pushe nynorsk på oss. Jeg lurer på hvor regjeringens prioriteringer ligger.

16 desember, 2007

"Rett" til samvær?

Når jeg i dag satt i bilen på vei tilbake til sandefjord etter en lang krevende helg, kom jeg i tanke på noe som har irritert meg lenge. Norsk Lov om Samværsrett. '
Som et skillsmissebarn, har jeg vært igjennom utallige rettsrunder og forlik, og hørt det samme om og om igjen: "Det er farens rett til samvær."
Her mener jeg noe er feil. Det å ha barn er ikke en rett, det er et privilegium, ergo er retten til å se dem også et privilegium. Det å ha "rett" til å se en annen person bør være forbeholdt barnet, og kun barnet. Men sånn er det ikke. Å velge hvem man skal bo hos/se gjevnlig tas ikke hensyn til før man er 12 år gammel, og selv da er det liten sjanse for at man kan velge bort samvær med den andre forelder.
Fra og med en alder av 9 år kan man høres i retten, men barnets meninger blir sjeldent, om ikke aldri tatt hensyn til. Derfor tvinges mange barn til samvær, enten de vil eller ikke, og da spør jeg meg selv- hvorfor er det sånn? Hvem er det som føler de kan bestemme på vegne av et barn hva som er best i en sånn situasjon? I sånne situasjoner ville det ikke skade å høre på hva barnet har å si, særlig hvis barnet selv føler at det er grunn til å avbryte samvær med en forelder. Men nei, det skal en annen utenforstående bestemme. Derfor går også flere og flere barn til barne-og ungdomspsykiatri hvert år, og mange har det dårlig med ordningen de har.
Den samværsordningen som heter "Vanlig Samvær" går ut på at barnet bor hos f.eks mor hver dag, men tilbringer annenhver helg + en ukedag hos far eller omvendt. Selvom dette kanskje ikke er den mest stressende ordningen for et barn, er det fortsatt en slitsom måte å organisere fritiden på. Men noen barn har "hver anden uke hos hver forelder ordningen", en ordning som går ut på at barnet har en uke hos mor, så en uke hos far. Tenk deg at barnet f.eks går på en barneskole midt i bærum, moren bor i nærheten, mens faren bor på norstrand. Dette medfører masse reising og stress for barnet, men likevel er dette "tilrettelagt for barnet".
Det er ikke rart det går galt med norsk ungdom nå til dags.

Aviser og Brødnyhetene Deres.

Jeg har altid lurt på hva slags personer som blir redaktører, og hvordan de klarer å beholde jobben sin. Her om dagen (da jeg sto på togstasjonen og skumleste på forsider av aviser), så jeg følgende tittel; "Sverige vil endelig forsvare Norge i krig". Dette, var ikke skrevet i stor skrift, og var egentlig bare en liten setning på toppen av forsiden. Istedenfor å da ha litt ordntlig tekst under og kanskje et bilde, var dette blitt erstattet med et stort bilde av en eller annen skuespillerinne og hennes skade, som hadde plasert henne i rullestol, og dette får meg til å lure: hva slags inkompitent idiot bestemte at det skulle være sånn? Det at sverige har bestemt seg for at det kanskje var litt dumt å sende folk tilbake til døden, og at de ikke skal gjøre det igjen er jo mye viktigere enn at hun skal sitte i rullestol! Beklager, men sånn er det! Så jeg lurer på hvor denne personens prioriteringer ligger! Ja, selvfølgelig er det trist at hun skal sitte i rullestol, men det gjør også ganske mange andre i verden, og de er så vidt jeg vet ikke på forsiden hver dag. Sånne brødnyheter klarer jeg meg uten! Jeg lurer også på hvordan en redaktør kan undervurdere leserne sine på denne måten, for indirekte kaller han jo leserne sine for dumme! Stopp idiotien nå, og skaff dagbladet, og vg ( pluss en del andre ) ordntlige redaktører med litt mer enn sagmugg i hodet.

15 desember, 2007

Norge Altså!

Som elev ved den vidregående skole, har jeg noen ganger lurt på hvorfor vi har obligatorisk ny norsk, uansett hvilken linje vi tar. Ikke at jeg har noe problem med det- etter en dansk 10 klasse eksamen er jeg fritatt for karakter, men jeg skal fortsatt "lære" å lese og skrive nynorsk. Dette er i og for seg litt rart, ettersom jeg er fritatt, men nok om det.
Når man går i 10 klasse, kan man velge mellom mange forskjellige linjer, noen av dem er f.eks. Almenn, Mediekunnskap, Helse og sosial eller Byggfag. Dette er bare noen små eksempler på hva man kan velge mellom. Da tar man et bevisst valg, som vil ha virkning på resten av yrkeslivet. Velger man byggfag, kan man ikke bli lege, og man blir som regel sykepleier eller barnehagetante ved å gå helse og sosial linjen. Men det som irriterer meg, er at uansett hva du velger, mener sosialistene at man vil få bruk for nynorsk, derfor er det obligatorisk. Dette er jo bare tull! Jeg går selv på en internasjonal skole, og vi snakker engelsk i alle timer, kanskje untatt norsktimene, men likevel skal vi ha nynorsk som om vi gikk på en hvilken som helst annen linje. Det som virkelig irriterer meg der, er at når jeg (i mars 2007) tok et bevisst valg om at jeg ville gå på ib, og da legge vekt på fremmedspråk, skal likevel nynorsk prakkes på meg! Jeg vil ikke ha nynorsk som fag, jeg har mange andre ting jeg heller vil bruke tiden min på, enn å surre rundt med unødvendig diftongbruk! Men jeg er en av de få som slipper ny norsk, hvilket vil si at mange av mine skolevenner vil nå få karakter og prøver i ny norsk, et språk de bevisst valgte bort da de søkte seg til en engelsktalende skole!
Det er helt unødvendig, og egentlig ganske flaut å bo i et land der regjeringen bruker så mye tid å krefter på å tvinge et språk på oss, isteden for å fokusere på så mye viktigere ting, som foreksempel bedre politidekning.