Prioriteringer

Etter en lang og slitsom 5 timers økt på sandvika storsenter, sto jeg å ventet på toget mot sandefjord. Der møtte jeg en rusmisbruker.
Han spurte meg om når toget gikk, og etter en liten forklaring på hvor og når drammenstoget gikk, falt vi i snakk. Vi startet konversasjonen ganske enkelt, som man ofte gjør når man ikke har noe annet å gjøre, og på en eller annen måte kom vi i snakk om et ganske uvanlig emne blandt fremmede- finnes det en Gud?
Etter litt snakk rundt dette emnet, kom historien hans fram. Han hadde blitt utsatt for ekstreme fysiske overgrep av foreldrene fra han var 7 år gammel. Her tenker mange at dette er grunnen til rusmisbruket, men han ble ikke introdusert for dop før han kom på en ungdsomsinstutisjon i en alder av 13 år. Dette var en instutisjon som skulle "beskytte" ham mot dop og vold, men det var så her rusmisbruket startet. Det er jo helt sykt! Instutisjoner er til for å fjerne barn fra deres originale hjem, bla. på grunn av dopmisbruk, vold eller alkoholisme i hjemmet, ikke for å introdusere ungdom for ulike typer dop! Og etter 2 år på instutisjon, fikk han fosterforeldre (hvis det er det man kaller alkiser som er gift med hverandre nå om dagen). Her ble han utsatt for ytterligre overgrep, og flyttet fra fosterhjem til fosterhjem, før han endelig fylte 18, og flyttet ut på gaten. Det er sykt, hvordan regjeringen ikke tar hånd om, og hjelper rusmisbrukere nå om dagen. Jeg ble ærlig talt kvalm av måten han hadde blitt behandlet på- han hadde til og med blitt lagt inn på psykiatrisk, for så å finne ut at det ikke var plass, før han etter en ukes behandling ble utskrevet.
Så nå spør jeg meg selv hva skattepengene i norge går til, ettersom regjeringen ikke har råd til å behandle rusmisbrukere, men de har råd til å pushe nynorsk på oss. Jeg lurer på hvor regjeringens prioriteringer ligger.