"Rett" til samvær?

Når jeg i dag satt i bilen på vei tilbake til sandefjord etter en lang krevende helg, kom jeg i tanke på noe som har irritert meg lenge. Norsk Lov om Samværsrett. '
Som et skillsmissebarn, har jeg vært igjennom utallige rettsrunder og forlik, og hørt det samme om og om igjen: "Det er farens rett til samvær."
Her mener jeg noe er feil. Det å ha barn er ikke en rett, det er et privilegium, ergo er retten til å se dem også et privilegium. Det å ha "rett" til å se en annen person bør være forbeholdt barnet, og kun barnet. Men sånn er det ikke. Å velge hvem man skal bo hos/se gjevnlig tas ikke hensyn til før man er 12 år gammel, og selv da er det liten sjanse for at man kan velge bort samvær med den andre forelder.
Fra og med en alder av 9 år kan man høres i retten, men barnets meninger blir sjeldent, om ikke aldri tatt hensyn til. Derfor tvinges mange barn til samvær, enten de vil eller ikke, og da spør jeg meg selv- hvorfor er det sånn? Hvem er det som føler de kan bestemme på vegne av et barn hva som er best i en sånn situasjon? I sånne situasjoner ville det ikke skade å høre på hva barnet har å si, særlig hvis barnet selv føler at det er grunn til å avbryte samvær med en forelder. Men nei, det skal en annen utenforstående bestemme. Derfor går også flere og flere barn til barne-og ungdomspsykiatri hvert år, og mange har det dårlig med ordningen de har.
Den samværsordningen som heter "Vanlig Samvær" går ut på at barnet bor hos f.eks mor hver dag, men tilbringer annenhver helg + en ukedag hos far eller omvendt. Selvom dette kanskje ikke er den mest stressende ordningen for et barn, er det fortsatt en slitsom måte å organisere fritiden på. Men noen barn har "hver anden uke hos hver forelder ordningen", en ordning som går ut på at barnet har en uke hos mor, så en uke hos far. Tenk deg at barnet f.eks går på en barneskole midt i bærum, moren bor i nærheten, mens faren bor på norstrand. Dette medfører masse reising og stress for barnet, men likevel er dette "tilrettelagt for barnet".
Det er ikke rart det går galt med norsk ungdom nå til dags.