Er innvandrere virkelig så farlige for den norske intigreringen som Fremmskrittspartiet vil ha det til, eller er det ganske enkelt bare gammeldagse fordommer? Uansett grunn, så lever vi ikke på femtitallet.
Før du leser dette, vil jeg gjerne få påpeke en viktig faktor i i samfunnet, som man alltid må vurdere i enhver gitt sammenheng, nemlig at et individ er et individ, og som et individ, tar man ett individuelt valg. I teorien. Som et individ, er man del av flere grupper. Hver har sin historie og bakgrunn, og hver sin måte å reagere på. Noen kan være svært preget av et tøft liv, andre ikke. Dette er det desverre ikke mange politikere som husker på når de uttaler seg om innvandring og intigrering i media eller lignende, og fremstår derfor som ekstreme. Det er kanskje også derfor ikke alle er så glade i hverken Fremmskrittspartiet eller Sosialistisk venstreparti- begge på hver sin side av diskusjonen.
Oppvekst og skolegang
Man skal ha det til at det er tre hovedfaktorer som påvirker og former ett menneske til å bli den man er som voksen: Kultur, arv og miljø. Miljø er nøkkelordet her. For fra og med barndommen går man på obligatorisk skole. Osloskolene slår dårlig ut på de såkalte ”innvandrerskolene” da osloskolene med flest innvandrere har en tendens til å ha mer problemer både miljømessig og faglig sett (aftenposten), enn andre skoler. Dette kan skyldes mange faktorer som f.eks soneindelingen i Oslo. I og for seg er dette en god tanke, men de som utformet dette tenkte tydligvis ikke på den tydelige ”ghettofiseringen” av oslo. ”Ghetto” er et ganske sterkt ord, men også et veldig riktig ord. For det er slik at vi har en uskreven segregering av Oslo. Dermed fører samtidig dette også til en slags segregering i skolene, hvilket i bunn og grunn forslaget er laget for å unngå. Oslo er et konkret eksempel på hvor dårlig intigreringen på ett sted kan gå. ”I teorien har teori og praksis det samme utfallet. I praksis er det ikke slik” – ukjent.
Det er viktig for en person under opplæring å få så mye innsikt i andre lands kulturer og språk, og slik kunnskap finnes dessverre ikke i norsk skole i dag. Vil dette automatisk tilsi at et etnisk mangfold da er noe å lengte etter? Det kan være det. Hvis man tar turen ut til f.eks Dønski vidregående skole, vil man automatisk finne ett mye bedre miljø, og en bedre og vellykket intigrering. Dønski hadde senest tirsdag d. 17 mars, internasjonal dag, et årlig arrangement ved skolen. Dønski har også hatt en god intigrering, da elevene trives svært godt, tross fordommene gjort rundt skolen av andre skoler i området. Dønski elevene valgte så å gå ut i media med en undersøkelse som viste at det var svært høy trivsel ved skolen. Dette er et konkret eksempel på at norske politikere bør før de uttaler seg til media om de norske skolene, ta turen ned til flere skoler enn den ene ”problemskolen” de besøker, før de drar alle over samme kam.
Sekulærsamfunn neste?
”Norge er for snille” Sa Siv Jensen i åpningstalen på Fremmskrittspartiets landsmøte. Selv om Fremskrittspartiet ikke alltid er noe å lengte etter, kan man jo si det ligger noe fornuft i dette sitatet. Norge godtar rett og slett for mye, av alt fra vold, trygdemisbruk og bruken av religiøse hodeplagg fra tidlig alder. Det er ikke slik at vi skal stoppe innvandringen, men heller legge vekt på det faktum at vi har et stort intigreringsproblem i Oslo i dag, med tanke på kvinnediskriminering blant våre en del av våre nyere landsmenn fra muslimske land.
Hvordan har det seg at et land som Tyrkia, med flertallet muslimer har en strengere politikk med tanke på bruk av religiøse hodeplagg i skolen, når Norge hvor Islam er en minoritetsreligion ikke klarer å få en slik regel i henhold til bruken av religiøse hodeplagg hijab, burka eller niqab i skolen? Tyrkia er et land der flertallet av befolkningen tilhører Islam. Men samtidig er Tyrkia lengere fremme i tid enn oss, og har et sekulært styre, det vil si at de ikke har en statsreligion som norge. Tyrkia har et totalforbud mot religiøse hodeplagg og symboler, hvilket Norge per i dag ikke har, noe som ikke henger helt sammen.
Er vi ikke like alle sammen?
Er ikke alle mennesker like? Bør man i det hele tatt definere ”innvandrere” og ”utlendinger” i det hele tatt? For meg er spørsmålet om nasjonalitet viktig i intigreringen i skolen. Igjen er nøkkelordene miljø, arv og kultur. Man tilhører det landet man er født i, samtidig tilhører man det landet man har aner fra, i tillegg til at man tilhører det landet man føler seg mest hjemme i. Jeg er en ”etnisk nordmann”, selv om jeg er oppdratt engelsk og føler meg mest hjemme i Danmark. Når noe så lite skaper en forvirring hos meg kan jeg ikke unngå å tenke hvordan det føles å være født og oppvokst i Norge, samtidig som ens foreldre kanskje legger vekt på at du er fra f.eks Afganistan, og derfor defineres du som afganer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar